Nå er vi her igjen – De samme arrogante ansiktene lyser mot oss på TV, med den relativt snodige engelske aksenten som man ofte finner blant Israelske høytstående embedsmenn.

Regjeringen og våre politiske partier fordømmer, de krever svar og de krever at barrikaden skal opphøre.

- Har vi hørt det før? Mhmmmmm….

For, vi fordømmer Israel – og de svarer:
“Vi er vant til å bli fordømt, men vi vil gjerne takke alle som fortsatt tror på oss, og vår kamp mot disse ufyselige terroristene på Gaza” – med andre ord, det har blitt en vanesak for Israel å svare på dette.

Vi krever svar, og Israel svarer:
…med pressenekt, radioblokade, fengsel, ydmykelse og propaganda.

Vi krever at barrikaden skal opphøre…
…Israel svarer med å fortelle hele verden, at de denne gangen skøyt og drepte 9 personer, og skadet over 100 – men neste gang så skal de virkelig slå tilbake!

Denne gangen, så skal det være annerledes – for denne gangen skal VI sette premissene!
Israel bordet disse skipene med nødhjelp for Gaza ulovlig i internasjonalt farvann, og de tok kontroll over disse skipene ved bruk av makt. De “konfiskerte” (kapret) disse skipene og førte de inn til deres respektive nasjonale havn.

Ifølge alle internasjonale lover som gjelder til sjøs, så er dette piratvirksomhet. Det er røveri, barbari og strengt ulovlig. I disse tilfellene av sjørøveri så er det lov å yte motstand, slik som demonstrantene ombord gjorde – Jeg sier ikke det er riktig, og jeg sier ikke det var smart – men ifølge internasjonal sjølov, så er det lov å motsette seg bording av fremmede – som har intensjonen å kapre skipet.

- Når slik piratvirksomhet som dette skjer i Adensbukta, av Somaliske pirater som går inn i rollen som Robin Hood, og tar fra de kapitalistiske svinene som dumper radioaktivt avfall i fiskevannet deres – Så sender vi ned marinen, med et av våre flaggskip, til å beskytte lasteskipene.

- Nå som det har skjedd av Israelere som trer inn i rollen som Sheriffen av Nottingham, og regelrett slakter ned mennesker som har lagt hjertet og sjelen sin i å samle inn penger og utstyr til et krigsherjet land, et land som sårt trenger remedier som medisiner, rullestoler, rent vann og anlegg til å renske vann. For deretter å nekte de fattige, og gi til seg selv.

Da er det virkelig på tide å vise at vi i Norge, med vår regjering og politiske makt, sender ned det samme krigsskipet, akkompagnert av flere av det som kan kalle marinens stolthet. Sammen med andre internasjonale land som har forpliktet seg igjennom FN til å følge konvensjonene som er bestemt for oss.

For å sørge for at de neste skipene med nødhjelp til Gaza – når frem uten problemer, og om Israel ønsker krig, så har de en gyllen mulighet til å prøve å stoppe en flåte bestående av en internasjonal marine bestående av land tilknyttet FN.

Ja, og for hver gang jeg er tålmodig. Så dør mine brødre og søstre i Gaza. En av mine aller beste brødre, Nidal Hejazi – Visste jeg ikke om var død eller levende i nesten 2 dager. Er du klar over hvor smertefullt det er?

Det er lett å være tålmodig, men det er ikke like lett, når du ser at dine kamerater faller rundt deg. Det er ikke lett å se sine kamerater dø, når du samtidig ser at ingen bryr seg.

Vet du? Jeg trenger ikke en klapp på skuldra, og jeg trenger ikke å høre “Det går bra, Yousef” – For, det går ikke bra!

Barna i Gaza, har ingen barndom. Fra man er 6 år, så lever man et liv som en voksen mann ville gjort i Norge. Bare ennå litt verre.

Vet du, jeg har vært tålmodig, og jeg har gitt dem en sjanse, men når jeg ser de arrogante uttalelsene, når jeg ser hvor lite Israel faktisk bryr seg om mennesker – Da er det ikke så lett å bare si til meg selv. “Hold ut, vær tålmodig – det går nok over!”

Hadde du sagt det samme, dersom familien din var der nede? Og det var skuddløsninger hver dag, og du visste ikke om huset ditt ville stå der fortsatt når du kom hjem fra jobb, eller om det var jevnet til jorden av en eller annen Israelsk bulldoser?

Det er lett å være tålmodig, når man kommer fra potetlandet Norge, vi har jo ikke så mye annet å gjøre enn å være tålmodig. I Norge så tar ikke tålmodigheten livet av oss, det gjør den i Gaza.

Man er ikke tålmodig når man ikke har mat, man er ikke tålmodig når man har varmt skittent vann som drikkevann. Man er ikke tålmodig, når Israel mener de sulter deg ut, sliter deg ut fysisk og psykisk – For å forsvare at dem selv sprader rundt i La Coste klær, og har som eneste land i midtøsten, en økonomisk vekst.

Vet du? Jeg er ganske lei av å være tålmodig. Jeg er ganske lei av å se ingenting skje. Jeg er ganske lei av folk som sitter å ser på, ser folk bli drept, se folk bli utsultet. Så drar de på S.A.T.S – og etter treningsøkten så har de glemt all lidelsen de så for maks 30 min siden. Vet du hva? De vil syte og klage over at musklene gjør vondt.

Livet er annerledes for de som dør, mens enkelte andre velger å være tålmodige, fordi de er for redde til å ta et standpunkt, for usikre på seg selv til å velge side. Som tror alt kan løses av arrogante smørhovne apekatter i dress. Vet du? Denne kampen er ikke diplomatisk, den er ikke grunnet i dialog.

Den er rett og slett pågående fordi Israel blir gitt lov internasjonalt. USA er nøkkelen, og så lenge de lukker øynene for all urett som skjer i verden. Så kan vi være tålmodige til vi dør. Ingenting vil være forandret. Jeg vil ikke dø forgjeves, og derfor så vil jeg heller kjempe for noe rett, enn å lulle meg selv i søvn med tanke på at tålmodigheten vil seire.

Jeg er lei, og tålmodigheten har tatt slutt!

Vær så snill, alle mine brødre og søstre, venner og bekjente. Kan dere vær så snill å dele dette notatet? Jeg vil at alle skal vite hvor urettferdig dette er, og måtte rettsferdighet skje fyllest, og måtte Gaza bli fri.

Jeg er utrolig stolt av å ha en bror som Nidal Hejazi – Mens alle andre sitter stille, så går du sammen med over 800 andre, i en aksjon som dere vet kommer til å ende som den gjorde. Måtte ditt engasjement engasjere flere til å stå opp mot Israel, stå opp mot blokaden og måtte ditt engasjement og mot spre seg som ild i tørt gress blant oss andre!

Min bønn går til de som ofret sitt liv for dette prosjektet, måtte Allah (SWT) være fornøyd med dere, og måtte jeg insha’Allah få gleden av å møte dere i Paradis en dag.

BOIKOTT ISRAEL, FRITT PALESTINA!