Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden, en liten forvirret jente, som sto midt oppe i en identitetskrise av galaktiske dimensjoner, navnet var Fatima Askeladden, hun var halvt potet og halvt kebab.
Familien var bygget opp ganske tradisjonelt, en far som heter Muhammed og en mor som heter Fatima, i tillegg til dette hadde Fatima to brødre. Ali og Ahmed.
Fatima var den yngste av de tre, og det gikk tydelig frem i familiehierarkiet, for hun fikk aldri noe å si i familien. Enten var det Ali som hadde fått gode karakterer på skolen, eller så var det Ahmed som hadde funnet seg kjæreste nummer tre, på en gang altså…
Den yngste av de tre var annerledes, hun interesserte seg ikke for skolen, ei heller for det å ha en kjæreste, det er noe spesielt for henne, ikke noe man bare kan bruke og kaste.
Fatima ville se verden, for det var ikke nok for henne å lese om Skapelsen i Koranen, det var ikke nok for henne å vise sin religion ved å gå med sjal – hun var utrolig stolt over religionen sin, men allikevel så mente hun at Islam var noe mye større. Mye større enn hva som kan bli skrevet i en bok, mye større enn hva en Imam kan fortelle.
Familien hennes delte ikke det samme synspunktet, for hun skulle gå på Koranskole, memorere hele boken, og etter det, skulle hun finne seg en mann med perfekt familie – det hadde alle kusinene gjort, og familien i generasjoner.
Dette fikk Fatima til å tenke, er det virkelig slik at kvinner har en forutbestemt fremtid, er det virkelig slik at det står noe sted, om at selvstendighet og fremtidsutsikter ikke skal gjelde for jenter?
Hun tenkte, hvorfor er det slik, at brødrene hennes kan ødelegge livet til andre jenter, uten at det får konsekvenser, men dersom hun bryter det kulturelle koneparagimet så blir det ramaskrik…
Dette lot hun ikke gå upåaktet hen i familien, hun var litt av en rebell og til slutt så fikk hun klaget seg til en reise, men på en betingelse – at brødrene hennes skulle være med.
Reisen startet en varm juli dag, og brødrene var fast bestemt på å gjøre livet surt for Fatima, hun hadde tvunget dem til å være med henne, og det skulle hun få svi for – Fatima på sin side, var fast bestemt på at brødrene skulle lære noe på turen, at livet var mer enn Rock’n'Roll – at Islam var noe ekte og at de måtte lære seg å se forbi sjal og familietradisjoner.
De ankom Oslo S med tog – først ut av toget kom Ali, og raskt fulgte Ahmed – Fatima så dette som en mulighet til å få gjort en god gjerning, og hun så en gammel dame som slet med å få ned kofferten fra bagasjehylla – hun tilbydde seg å hjelpe til – Den gamle damen sitt ansikt lyste opp i glede, og de endte opp på en kafé sammen, der hun energisk fortalte om sin barndom, og hennes mål med turen i Oslo,
Denne gamle damen var ikke en hvilken som helst gammel dame, hun var en kristen misjonær av rang! Hun hadde vært i Kongo, Uganda og Sør Afrika – Hun hadde bygget sykehus, pleiehjem og skoler til muslimske barn, med sine egne hender!
- Dette fikk både Ahmed og Ali til å sperre opp øynene, der de så en gammel og skrøpelig dame i en rulator, så fantes det egentlig en skikkelig helt på innsiden!
Videre så fortalte damen til Fatima, at hun var på vei til Fattighuset i Oslo, der skulle hun donere 250.000 kroner som hun hadde liggende i kofferten som Fatima hadde hjulpet henne med å få ned fra hyllen på toget tidligere – Det var hele hennes pensjon.
- Igjen så sperret Ahmed og Ali opp øynene, de hadde aldri før sett så mye penger, og de kunne ikke forstå at noe menneske ville gi bort så mye penger. De kunne fått en strøken BMW for de penga der!
De fulgte damen bort til Fattighuset, og vel fremme så møtte Fatima en annen bror, han skvatt til da han så Ahmed og Ali, han var nemlig tidligere sprøytenarkoman, og vant til at hans brødre i Islam trakk seg unna, holdt avstand og fordømte han.
Fatima var fast bestemt på å høre hans historie, tross i krass kritikk fra både Ahmed og Ali,
Og etter å ha hørt på hans historie, om hvordan det var å stå helt alene i verden, bli forlatt av familien, bli ignorert og mobbet av sine brødre og søstre – og hvor heldig han hadde vært som hadde møtt på noen generøse og fantastiske mennesker som hadde gitt han viktigere verdier enn dop og alkohol i livet – Så hadde han klart å komme seg tilbake til samfunnet igjen.
- Så hadde både Ahmed og Ali flere spørsmål enn svar, for er det ikke slik at alle kan be om tilgivelse til Allah (SWT)? Og er det ikke slik at Allah (SWT) tilgir de som har riktig intensjon i hjertet, og som virkelig mener det. Hvordan kan da familie, brødre, søstre, venner og bekjente bare fryse han ut? Der han sto alene, og der han alltid bare trengte en hånd og holde i, så hadde han fått en kald skulder, en rygg å se forsvinne i det fjerne.
Etter å hørt på denne historien, så ble Fatima helt overbevist. Islam er mye større enn det som står skrevet i Koranen, og Islam er mye større enn hva som kan bli fortalt igjennom Hadith og Sunnah – For Islam er alt rundt oss. Skapelsen er dynamisk, og ikke statisk. Alt forandrer seg, og alt kan forandre seg under våre hender!
Før Fatima forlot Fattighuset, så møtte hun en bror som var akkurat som henne, han hadde samme tanker og samme idealer – Hans navn var Yousef, og hun hadde lest om han, både i media og på Facebook. De var nemlig Facebook-venner, men hun hadde aldri trodd hun skulle møte han.
Når Ahmed og Ali, så Yousef – Så hadde de fått nok av Fatima sin skinnhellighet. De hadde møtt alkoholikere, narkomane og fått respekt for en kvinnelig kristen misjonær – Aldri i verden om de skal forstå en “liberal” muslim, som vil fjerne fordommer som de begge selv hadde innsett at de var proppfulle av, og som de begge hadde forstått at ikke hadde noe med Islam å gjøre – ved hjelp av punk!
De syntes også at det var hyklerisk av han, og late som han var frontperson for alle muslimer – Når han selv hadde tatt seg friheten til å bli en av dem!
Fatima var derimot av en annen oppfatning – hun hadde innsett at Islam er mye større enn hva som står skrevet i bøkene, og Islam handler om å hjelpe mennesker, ikke bare dømme dem. Det er lett å dømme en narkoman, og det er lett å si til en fattig person at det bare er å gre håret, kjøpe seg en dress og voila – så kan man søke jobb! – Men, ved å forstå problemet og menneskene i praksis, så forsto man også at det ikke var så lett!
Fatima hadde hørt mye, men visste lite om hvordan denne mannen var som person, så etter å ha pratet med han, og han fortalte om hvordan han så på Islam. Så var hun overbevist, dette var mannen hun skulle dele livet sitt med.
- Islam handler ikke om å fordømme andre mennesker, men å hjelpe dem. Her i Dunya er vi alle dømt, og alle er i et fengsel. Skal vi hjelpe andre å komme ut av det, eller minne dem på at de er der for alltid, og at de skal ende opp i helvete?
- Islam er større enn hva våre lærebøker forteller oss. Koranen (Den hellige Koranen) er vår regelbok, Hadith (Fortellinger om Profeten Muhammed (SAW)) er vår rettesnor og Sunnah (Væremåten til Profeten Muhammed (SAW)) er vårt moralske kompass.
- Livet vårt står ikke fortalt i verken Koranen, Hadith eller Sunnah – for livet vårt, er en historie vi skriver selv. Det å være muslim, det handler om mer enn å være perfekt, det handler om mer å kreve av andre at de skal være perfekte.
- Det å være en muslim, handler om å være rettsferdig, åpen og tolerant. Vi skal vise andre at Islam er det rette, ikke dømme dem for deres mangel på kunnskap. Alle kan gjøre feil, det er menneskelig. Vi skal hjelpe mennesker med å gjøre rett, ikke minne dem på hvor håpløse de er, og at de kommer til å leve et evig liv i helvete.
- Vi skal svare ondskap med godhet – Vi må huske at det ikke er personen som er ond, men handlingene som blir gjort. Alle mennesker har mulighet til å være både gode og onde. Vi skal ikke fordømme mennesker, men handlingene de gjør. Så skal vi forsøke å rette på disse, og endre på disse. Om vi fordømmer mennesker, så gir vi oss selv en egenskap som er kun tilegnet Allah (SWT)
Håper denne historien kan være noe å tenke på, for en kvinnes fremtid er ikke skrevet ved fødselen, og en manns handlinger får konsekvenser, selv om vi later som det ikke er slik.
Vis rettsferdighet, vis nestekjærlighet og lær av andre – for vi har mye å lære av andre mennesker, uansett hvor de tilhører eller hvordan de velger å leve livet sitt.
