PST er organet som skal hindre radikale celler og utvikle seg i Norge. De har stått bak kampen mot nazistene, og nå er de også i bresjen mot terroristene. De skal sikre rikets sikkerhet, og de har de absolutt høyeste klareringene i det offentlige Norge.

- Som 007 ville sagt det: “With licence to kill”

Men, tilliten til organet begynner for meg å bli fryktelig tynnslitt – og det gagner ingen!

Som alle andre, så er jeg redd for at terrorister skal slå til i Norge.

For det første, så er jeg fundamentalistisk imot at uskyldige mennesker skal måtte lide for andre sine mentale forstyrrelser.

For det andre, så er det ikke slik at vi muslimer blir advart før et terrorangrep som er begått av en fundamentalistisk terrorist som tilfeldigvis tilhører den samme religionen som oss. Det kan like gjerne være mine foreldre som blir ofre – eller meg selv.

For det tredje, så er det et soleklart faktum om man ser intensiviteten og heten i dagens offentlige debatt – at dersom det skulle skje et terrorangrep mot Norge, så kan vi bare flytte herfra alle sammen. Islam vil bli fienden, og fienden vil bli bekjempet med makt.

Som jeg sa til NRK, da de ringte meg om denne saken: “Jeg har alltid ønsket å bli stor og sterk, men jeg hadde aldri i min villeste fantasi drømt at jeg skulle bli fryktet fordi andre er små og feige”

- Terrorister er ikke store, de er ikke tøffe og de er langt ifra sterke. De er noen av de svakeste menneskene som lever idag.

Saken er, at PST har misbrukt muslimene sin tillit og støtte i denne terrorsaken. Skadelidende sitter vi alle sammen igjen. Det har vært planlagt terror i Norge – Den Islamske trusselen er rett rundt hjørnet. Den er på folkemunne, fra Lindesnes til Nordkapp så går ordet om at den muslimske trusselen har kommet til Norge.

Folk hadde planlagt å bygge ny terrasse, men nå fyller de kjelleren med armert betong og forbereder seg på tredje verdenskrig. Mullaene kommer, og det er på tide å gjøre seg klare. Muskedunderne blir rengjort, og sortkrutt har aldri vært mer populært på det svarte markedet.

Det er sjeldent at en pågripelse blir opplyst så kraftig i media, når politikere bruker dramatiske virkemidler som å avbryte feriene, og detaljert svarer på alvorsgraden av saken, og blant befolkningen så står Jens Stoltenberg der igjen som handlingens supermann og ved siden av står den norske versjonen av Zorro – Knut Storberget.

Jeg siterer Super-Jens:

“Man skal alltid være forsiktig med å generalisere en gruppe på bakgrunn av enkeltpersoners handlinger.”

- Ja, til alle dere hobbyrasister og anti-Islamister der ute. Husk å vær forsiktig, bruk hjelm, refleksvest og se dere til begge sider før dere går over veien!

Til slutt vil jeg gjerne få si noen ord til PST:

PST kommer til å tape denne saken, og det kommer til å komme tre uskyldige mennesker ut av rettssaken. “Retten er hevet, de tiltalte er uskyldige…” – Hva skal du si da frøken Kristiansen?

Planen var en lukket rettssak, der trynefaktoren til PST og deres legitimitet som hemmelig politi skulle veie tyngre enn faktiske bevis. Der sjarm og eleganse skulle forføre dommeren – og der det offentlige ville fortie. Kjedelig for PST, at noen lakk informasjon til pressen, og det blir fort verre, når PST må innrømme at de hadde manglende beviser for planlegging av terrorisme, og at de i det hele tatt har basert hele etterforskningen deres på beskymringer og platte beskyldninger.

Man er uskyldig til det motsatte er bevist – Dessverre gjelder ikke dette begrepet for muslimer. Et tillitsforhold som allerede var syltynt og langt fra bærekraftig har nettopp blitt kuttet tvers av, og fundamentet vi sto på har falt sammen.

Fuck the police!

Når PST tror de er James Bond – og tror at alle skurker er Osama Bin Laden. Da er det kanskje på tide for oss vanlige dødelige å begynne å tro på julenissen, og at han tilfeldigvis ikke kommer fra nordpolen – men fra en hule i Afghanistan.

Ingen som har reagert på at julenissen og Osama Bin Laden har slående mange likhetstrekk? Bortsett fra heltestatusen. Den ene er en folkehelt og den andre en karrièreskurk.

Alle muslimer er potensielle terrorister, og alle potensielle terrorister samarbeider med Al’Qaida. Osama Bin Laden må være tidenes lederskikkelse, for sannelig har det ikke vært en eneste mann på jorda siden Hitler som har blitt jaktet på som han.

Selv om Osama Bin Laden er en drittsekk, og har ødelagt så mye for Islam at det nærmest er uopprettelig. Så ingen noen rett til å dømme han før han har gjennomgått en rettsferdig rettssak. FBI har han som verdens mest ettersøkte person, men de ettersøker han ikke for terrorangrepet 11/9 – For de har mangelfulle beviser. Hørt det før?

Om disse “terroristene” har tilknytning til Al’Qaida, så skal jeg spise sokkene mine, hattene mine og underbuksene mine. Om disse mennene er skyldige, så er jeg det og.

Dersom det er noe som produserer anarkister, anti-demokrati og politi/politikerforakt – om det er noe som skaper potensielle terrorister – Så er det statelig urettferdighet, justismord og et sikkerhetspoliti som famler i mørket og griper etter halmstrå.

Selv jeg får lyst til å melde meg inn i “Politiets Sirkustjeneste” når jeg ser hvordan de holder på om dagen. Dette er latterlig, og de burde legge seg flate først som sist. Tidsfristen er snart ute, retten er snart hevet – og klovneansiktet får plutselig nedoversmil.

Ikke tro at dette går upåaktet hen, PST. Det er mange som har stolt på dere, og det er mange som har vært villige til å støtte dere – Fordi vi muslimer som alle andre, er redde for terrorister, og vil slå hardt ned på det, men vi respekterer mennesket – og vi liker ikke når våre brødre og søstre blir hengt ut i media og uskyldig dømt.

Om dere ønsker mer respekt i det muslimske miljøet, og hvis dere ønsker innpass og forståelse blant muslimer. Så har dere nettopp skutt dere selv i foten, og om det er noe som går utover rikets sikkerhet, så er det når organet som skal beskytte oss – skyter seg selv i foten!

For å nyansere litt, så har jeg også tidligere gått hardt ut mot integreringsminister Audun Lysbakken, for hans manglende tiltak mot radikalisering av ungdom.

VG skriver på kommentatorplass om nettopp dette. (Der de linker til artikkelen der jeg forteller om hvordan PST oppfører seg, bare dager før arrestasjonene.)

During the one and a half year I’ve been a Muslim. I’ve been both “Muslim of the year” and only a few months later been looked at almost as a non-Muslim. I love a real thrill, and this one could be a success in a horror theme park.

Just to make it clear for everyone, I’ve never wanted to be someone whom people look up to – mostly because I’m a Muslim, and therefore through my Da’wah suggests that everyone look up to the one and only, Prophet Muhammed (SAW).

Secondly, I’ve never asked to be a spokesperson for the Norwegian-Muslims, even though it have been the result out of everything. Compared to the Salafi Al-Jihadi and the Ultra-Liberal voices, I must admit that my voice have been something quite different. I’m not following any certain ideology, and my goal is neither to be crowned as a saint by the Muslims nor to be accepted by the society.

Even though, I would wish for both the accept of my fellow brothers and sisters and from the society – I’m most likely never going to get it. I’m not a person who’ll lick asses to be liked. I’m not a person who’ll end up as the bitch of anyone. I am myself, and I bow only for Allah (SWT). I will fight for my right to do just that, till the moment my heart stops beating.

Many have tried to change me into whom they’d like me to be – I’m a resource for everyone, and the goal for many have been to get a piece of me. I’ve even been attempted threatened into co-operation. I only have one answer to those who find it legit and smart to threat me – Just come and get me.

If there is any Muslims out there, who by Shari’a find my life a bearing – Just tell me where to place my head, and you’ll be allowed to cut it right off. I’m a servant of Allah (SWT) – not a slave of you. If anyone can justify towards the society, the human race or towards Allah (SWT), our Creator and Lord – That my life is not deserved, and that my throat should be cut off sooner rather than later – Go ahead, I’m more afraid of not being able to argue for myself and my actions when I meet my final judge – than I am to loose my life any day.

I am a Muslim punker, and the reason is simple. Our religion is no longer looked at as a religion. It have become a political ideology, which our Muslim leaders, “religious” leaders and “Islamic” countries use to hold their own people in chains, and globally punishing Muslims for being who we are.

I am a Muslim punker, because I know to value my own personal freedom, and therefore I value others – I’m tired of the blunt rage every time someone want a excuse to hate us. We’re so easy to lead into a furious rage, that I’m sometimes wondering if we’re actually following the same religion, reading the same Qu’ran and memorizing the same Hadiths.

This is not a uproar against Islam, but rather toward those who use Islam as an excuse to bring others down, to gain political power, and to boost their own selfish need of being a leader, and whom use that great chance of doing something good – to the opposite and bring downs the zipper and piss on their own people.

I’m not a Muslim punker because I believe a good Muslim should be a radical political outcast. I’m not a Muslim punker, because I believe it’s a good idea to use music as Da’wah.

I am a Muslim punker, because I’m forced to be it – I am forced by todays situation, I’m dead tired of people who kill in the name of our beloved Prophet Muhammed (SAW), I’m dead tired of people who link culture with religion. I am a proud Muslim, and I have converted because I believe in Allah (SWT) as the one and only God, and that the Prophet Muhammed (SAW) was His last Prophet and messenger.

I didn’t convert because I believe in people bowing down for the King of Saudi Arabia or the President of Egypt. I won’t ever do anything else than mock them, and entitle them as the fools they are. I won’t ever do anything else than to fight against them. They are attempting to destroy my religion, and they are attempting to destroy me – I will do everything that’s possible for me to destroy them.

And, to make this speech even more radical – I wouldn’t need to be a Muslim punker, if there wasn’t so many crap people out there, who’ve done all that Allah (SWT) prohibit us. They’ve gotten arrogance in their hearts, they’ve placed materialism over socialism. I’m dead tired of it all. It’s time to admit in our own hearts – that we Muslims isn’t special because we say La Illaha Illah Allah – We are special only when we follow it. A person whom say something, and do the direct opposite – Isn’t more than a fake, and a hypocrite.

I have been judged so many times, and both in good and bad. I’ve never asked for, and I’ve never wanted to be described as “A good Muslim” and neither have I asked to be described as “Kufar”, I’m a Muslim, and no Muslim should want to be judged, because we know that all our actions and all our intentions once will be weighted by Allah (SWT), and God knows best.

Out of all the brothers and sisters I know, I can’t describe more than six of you as my friends, because 99% of you, have no idea who I really am. You believe what you read about me, which is mostly true – But, have you never thought that I’m more than that? I’ve been stabbed in the back, by the people I thought I could call friends, and I’ve been left bleeding in the middle of a field. I’ve always been true against my heart, and I’ve never thought that I’m accepted by many – I’m okay by being a religious outcast, and a new sickness of the society.

I’m true to my heart, and I’m honest towards everyone. I could’ve been anyone I wanted to be – But I’ve chosen to be me.

…and what does this mean to you?….
…….it leaves you with two choices,

1) Accept me as who I am.
2) Deny me as who I am.

If you want to change me, remember that every second you spend, is a second of time you’ll never get back. I’m not worth your precious time, and it’s better to accept this now, than to keep wasting more time on me.

What does Muslims really think about democracy, freedom of speech and terrorism – and what do we Muslims think about women rights? If you’ve ever wondered what we really think – see what one billion of us answered.

]]> http://yousefassidiq.com/?feed=rss2&p=313 1 http://yousefassidiq.com/?p=294 http://yousefassidiq.com/?p=294#comments Wed, 30 Jun 2010 10:28:46 +0000 admin http://yousefassidiq.com/?p=294

Intervju med Klassekampen

Hvordan er det egentlig å være muslim i Norge?

(trykk på bildet for å få full størrelse)

The English version:

Nobody reacted when Per Yousef Assidiq had Mohawk, but when he took on the kufi, it was chaos.

A punker of Allahs forgiveness.

Trouble: He have gotten a lot of trouble since he converted. From his parents, Islamhating norwegians and Irfan Bhatti

Conflicts and trouble have followed the loudmouth Per Yousef Assidiq (former Per Bartho Hansen) since he was born on 11th of september 1998 (correction: 1988). Two years old, he got diagnosed with ADHD, and have through all his childhood been hyperactive. He’ve learnt several music instruments, played in a punkband, walked with mohawk and read a lot of literature of life-values. From his parents he learnt about Jesus, he used to like reading the Bible, but in the end of this teens he found the Qur’an. As a serious socialist and feminist he started to question imams and “guiders” on Islam.no with Qur’an verses he was critical towards. Discussions went into conversations. Those were increased when he found more Muslim friends in Socialistic Youth (political party). As time went by, he got certain on his call. The date he choose were Friday, 13th of February, 2009.

Prays five times a day

- My first question was: Do I have to pray Salat-ul-Fajr every day? It’s 03:30, says Per Yousef Assidiq

He have just told us that he take the practice of his religion seriously, and that it helps him focus on the important things in life. Even though waking up early is sometimes tough, he manage through.

More and more Norwegians choose to convert to Islam. Religion historian Kari Vogt estimated around 1.000 converts in 2006. Since then have over a hundred found their ways to the biggest mosques in Norway, which suggests that the estimate should be adjusted.

In a new miniseries Klassekampen asks tree different converts to Islam about what made them join a religion with such a bad reputation, and which tendencies is related to Norwegian Islam today.

- I used to wear a Mohawk on the buss, nobody reacted to it. But at once I started wearing Kufi, suddenly everyone stared at me. When I became a punker it was to make uproar. I searched towards Islam to clam down and find the values that was important for me in life. Despite of the thought, it was first after the convention the worst chaos began, says Per Yousef Assidiq to Klassekampen.

Good friend with Mohyeldeen

- I was ready to convert three months before I did it. I waited because I was scared of the reactions from my parents.

Maybe they would throw me out, maybe they would never speak to me again?

When he went on the train to Tønsberg and his childhood home on Nøtterøy after he had been in the Rabita-mosque in Oslo and converted, he had already arranged a place to sleep in Oslo, in case his parents threw him out.

- I told them during the dinner. First they just sat there staring at me. Then my father stood up and started shouting at me. I was relived. He at least talked to me. When he was done, I thought: He didn’t say anything about throwing me out, I can live with this.

- What was it about your choice to become a Muslim, that your parents reacted to?

- The religion, simple as that. They have watched TV, like the rest of us. Suicide bombers and all that. After the worst shock had passed, they were afraid of the environment and which friends I would get. Thinking about everything that has happened, I can understand why they were worry initially, says Per Yousef Assidiq and he is aiming at all the chaos around the demonstration against Dagbladet (Norwegian Newspaper) and their printing of the drawing of Prophet Muhammed as a pig this winter. Then he got in the media highlight together with the young Sharia-student Mohyeldeen Mohammad, also he from Vestfold.

Have been reciving death threats

- Mohyeldeen was one of the first I got to know after I converted. We came in contact on Facebook, but both him and his dad are often in the mosque of Tønsberg, so we have been a lot together there as well, says Per Yousef. Together with Irfan Bhatti, the two young men got involved with the planning of the demonstration 12th of February. Both held a speech on Universitetsplassen, but Mohyeldeen did something unexpected: He warned about a 11th of September in Norway. Some days later he also defended stoning of homosexuals in a interview with Klassekampen. Over night, the two buddies became famous all over the nation: Mohyeldeen becomes the beast and is hunted down as fresh meat by the journalists, whilst Per Yousef becomes the convert that take full distance from violence, and that always answers when the journalists call.

- How did this experience challenge your friendship?

- Already the same night as the demonstration, I told him that I was going against him. He fully understood that. He is very understanding and we respect each other, even though we disagree in much. I look at him as a good friend, and my mother knows that. Shes okay with it, even though she doesn’t like all he says. She trust me, that I can differ between being a Muslim, and being affected by extremism.

Not all see the difference.
To many Islam-hating Norwegians, Per Yousef is a traitor toward his country. He have gotten 300 death threats by letter, e-mail and phone.

PST on a visit (Norwegian FBI)

- It was a little like James Bond.

This is how Per Yousef describe his first meeting with PST. They showed up at his work some few months after he had converted, it was a “calm-down”-meeting. They had followed him on Facebook and seen that he was friend with Mohyeldeen and suchlike, as they already had in the spotlight.

- It’s typical that they visit converts. We have easy to become extreme, because we lack knowledge and because of that, we’re easy to mislead, says Per Yousef that knows a lot of young people who have been visited by PST after they have converted.

- Is it right of PST to do this?

- Its good that they scans the environment and is “before, rather than after”. The worst that can happen to us Muslims is that a bomb goes off in Norway. Then we can just move all together. The only thing I’m critical towards, is their diffuse press-conferences, where they give the impression of the threat level being higher than it is.

- Are they mistaken when they say that there are Radical Islam in Norway?

- There is nobody in Norway who is Terror-Radical, but a lot is practicing their religion strictly. There are two extremes in Islam. Those who goes into an extreme direction in their way of practicing their religion personally, and those who aggregate. The last type at least I haven’t met, and if I do  meet one, I will contact PST directly.

Young protest against music

Per Yousef knows only Mohyeldeen Mohammad and Irfan Bhatti, which have expressed support to terror. He looks at Mohyeldeen as a sofa-jihadist that never will make actions of his words. And even though Bhatti have been convicted for terror earlier, Per Yousef doesn’t think that he will go through with plans like that.

- Irfan Bhatti is among those who practice their religion strictly. He is of that impression that music is illegal. After I went public in Aftenposten (Norwegian Newspaper) with plans of making a Muslim punkband, he told me to stay away from him.

Nothing of what Per Yousef have done, have made as when he stood forth as a Muslim punker. More than 500 angry Facebook messages, flooded in on his Facebook profile from young Muslims.

- It’s their choice if they don’t want to listen to music, but I want them to respect that I choose to do it, says Per Yousef, that got support from Mohyeldeen Mohammad when the punkdiscussions went on like worst.

- He was of that opinion that people should remember all the good I’ve done for Islam, and not get stuck on the punk stuff.

Norwegian punk-intifada

Punk is large among Muslim Youth in the USA, and is called Taqwacore. Around Christmas times, Per Yousef hope to book one or more of the Taqwacore-bands to Norway. He and some others also have plans to make their own punkband. They’ll just jump straight out in it, when they are ready.

- I believe it can be a very exciting band, that can break barriers, says Per Yousef.

The band have already gotten the name Intifada, and have 184 fans on Facebook, without them having a single concert.

So far it is the values and intentions of the band which appeal to the masses: They want to make uproar against the authorities that misuse Islam and to shake away violence, woman suppression, and other things that destroys the religion they love. In difference from Taqwacore, they are defining themselves as Muslim Punkers, and not Islamic Punk, just to emphasize that they don’t make uproar against their religion, but the culture and the political part of it.

- Why is it so controversial among the Muslim Youth of Norway?

- It isn’t the message in itself thats controversial. They are provoked by Muslims playing in a band.

-How long have it been controversial for Muslims to make music?

- Not that long. You can say that IslamNet have raised the level, and make it more normal to practice more strict. A lot of young people is attracted by the strictness. I believe its better to join IslamNet, than to join some criminal gang, I feel it’s positive, even though they make my life full of critique. They don’t like me being so active in the society and politics.

Per Yousef tells that there are ideology discussions all the time, not so different from the left-side in the politics.

- It’s maybe typical for a active growing youth to challenge the already established organisations, like Islamsk Råd?

- What happends now, is that the youth is defining themselves. When we were planning the demonstrations against Dagbladet, we also discussed if we were rallying against Islamsk Råd as well.

Will never conquer Norway

- IslamNet talks a lot about clearing up in misconceptions of Islam. What would you say is the biggest misconception?

- That we are taking over Norway. If we would try, it would just end in chaos and discussions, we are so different.

- The worst people can do against us Muslims is actually to stop criticizing us, because then we’ll start criticizing each other. Media is doing us a huge favor by keeping the pressure up, says Per Yousef and laugh in his beard.

(VG Nett) siterte 28.06.2010 en status oppdatering fra Facebook, som ble laget i forbindelse med drapene på de 4 norske soldatene i Afghanistan.

«ALLAHU AKBAR! Norske terrorister drept i Afghanistan! Alhamdulillah, lovpriset være Allah, dette skal feires!»

De ringte da naturligvis til flere muslimer i Norge (de samme som alltid) og lurte på hva vår umiddelbare reaksjon var når vi hørte slikt, og reaksjonen var noenlunde den samme. Vi var imot det, og selv om vi ikke nødvendigvis støtter krigen i Afghanistan, eller i Irak. Så ønsker vi heller ikke at mennesker skal dø, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha.

Jeg argumenterte også lenge med journalisten om dette via epost i ettertid av telefonsamtalen, siden jeg mente det var utrolig dårlig journalistikk, det å legge ut denne saken – og det var så tydelig at den blir brukt til å øke oppslutningen rundt deres egen nettside, at det er vel knapt nok noen som kan være uenig i dette…

I mine øyne, og også mange andre sine – Så har VG i denne artikkelen, og i videre artikler om denne saken, bevisst satt fokus på en sak de visste ville være polariserende og stigmatiserende for muslimer i Norge – De valgte allikevel å trykke den.

Min mening ble da:

- Man skal aldri glede seg over at noen har dødd

Også den norske konvertitten Yousef Assidiq, som var initiativtaker til karikaturdemonstrasjonen i Oslo i februar i år, tar sterk avstand fra uttalelsen til Mohammad på Facebook.

- En ting er at folk må få lov til å være uenig i at norske styrker opererer i Afghanistan. Men man skal aldri glede seg over at noen har dødd, sier Assidiq til VG Nett.

Han avviser at norske soldater i Afghanistan blir sett på som terrorister som fortjener å komme hjem i kiste.

- Hver får stå for sine egne uttalelser. Hvis han mener dette er en utbredt oppfatning blant muslimer i Norge, tar han feil. Reaksjonen på dette hos muslimer er som i resten av samfunnet ellers – at det er trist, sier han.

Ikke la deg bli diktert!

Når noen sier slikt i media, så antar alle at det er meningen til alle muslimer i Norge. Det gamle ordtaket “den som tier, den samtykker”, det gjelder i denne situasjonen.

Det er på tide at vi snakker for oss selv, og ikke lar andre prate for oss. For disse uttalelsene ødelegger for muslimer i Norge, og det er en gavepakke til fremmedhatere og politikere som spiller på frykt.

Kom med ditt standpunkt, ikke bare lat som du ikke bryr deg, og tro at denne saken bare går over, for den vil komme tilbake igjen, som alltid. Det er på tide at vi tar kontrollen, og tar ordet. Start idag!

Skal man feire at noen er døde, selv om vi ikke liker dem? En krig kan aldri være morsom, festlig eller noe som helst. Vi burde heller gjøre Du’a om at krigen skal ta slutt, enn at flere skal dø. Hva mener dere?

Ikke la noen definere deg, definer deg selv!

I’ve been in quite some arguments lately, and some thoughts keeps circulating in my head, in my heart and in my soul. Where is the love?

We live in this world, and we are not alone, there are around 7 billion peoples living here with us.

What is wrong with the world, when the biggest surprise you can give another person, is to show some love? Our lies, are greater than the truth. How can we spread the truth, when all we do is – living in a lie?

This world, is not made for me, it’s not made for you, it’s not made for them, and it’s not made for those – This world is made for ALL OF US!

And, here comes the testimony of faith,

The biggest irony of all, is that we’re mostly better people than we pretend towards ourself and show verbally in conversations with others.

If you saw someone crash with their bike, and you were the first person at the scene, what would your first question be?

- What is your religion?
- Who is your Prophet, and can you tell me his whole history?
- What do you have to say about people doing bad things in the name of a faith shared by billions?

I doubt it, and I seriously hope that the first question would be,

- Are you okay? Let me look at that wound!
- Oh, this doesn’t look good, let me call 911.

So, why do we practice our daily life, differently from how we express it verbally, or while we chat online..

No matter which faith, or how we define our values in life, regardless if we believe in God, or if we believe in some icons, or if we just believe in ourself….

…there will be someone who disagree, there will be someone whom believes in the direct opposite.

Why do you think, that every human made unique?
Why do you believe that we’ve gotten the opportunity to control our own life – no strings attached – no remote control – no owner – no chains – no nothing?

…there will come a day, where we’ll be held responsible for our actions, good and bad – There are no justice in 2010, but there will come a day of justice, and there will come a day, a day where all lies are spread apart from the truth.

Never can a lie become the truth, so while we live our lives in a lie, all our good deeds become a part of it, so how can we accept to ourself – That we can define others, but not ourselves?

It all comes down to the beginning - Where is the love?

All we show is blunt arrogance, it’s more important to BE right, than to DO right.
…and when we do right, we complain when the favor isn’t returned.

We’ve been told since the early Greek Philosophers, and probably before that also, to have patience, because being patient is the biggest virtue. Even in Norwegian we have our saying ‘The one who waits for something good – Never waits for nothing’

And, now comes the important part:

We’re all ONE out of EVERYONE, no matter how rich you are, no matter how powerful you are, and no matter how famous you are – you can never be more than ONE.

If we can’t be greater in numbers, we can define our differences in other ways, and this is the problem in the world today. Everybody want to be greater than another, everybody want to excel each other in fame, materialistic goods and power.

From this day being, I don’t want to be defined as a muslim, from this day being I don’t want to be described as a Norwegian. From this day, and onwards, I want to be defined as a human being. A valued individual.

I will have my faith, and it will be the reason of my actions, and I want you all to judge me from my actions, not my imaginary intentions, and not my faith, not my nationality, and most of all, not from my color. I would wish that the whole world could look through my eyes, because I am colorblind.

While we argue about details, children are dying, elders are suffering, people are starving and other valued individual human beings like myself are driven out of their countries, all based on the lack of tolerance, the lack of universal respect for our differences.

In my eyes, the human kind of today, have sunk down to the bottom of the ocean in terms of moral, ethics and the view on our responsibility towards our neighbor and fellow humans of the world.

Today our focus on conflicts, injustice, the ongoing rotten reality of suffering among those 7 billion people we share the world with – is on who started it, who’s fault it were and how we best can punish them for their actions.

So, may I ask one more time – Where is the love?

I’m really sorry for spreading something that was taken as anti-semitism, and I am far from a racist, nazist or in any way intolerant towards different thinkers.

I’ve learnt some important things from that thread, and that is to not write when I’m angry, or sad. Because I was both at the time I wrote it, as my dear friend was down in the boats to Gaza, and I knew his boat was attacked. It took two days before I got confirmed wether he was alive or not.

This ofcourse doesn’t excuse my inthoughtfull way of spreading hate towards a group of people, and I deeply apologize for doing this.

The Palestine – Israel debate, war and “situation” – is the only thing that can drive me out of my head. I’ve had a lot of harsh arguments at home also – much worse than those we had when I converted to Islam. So this is something that truly touch my heart, and I’m really sorry – that you had to suffer from my lack of self-control.

I’ve learnt from it, and it won’t happend again.

Sincerly,

Yousef Assidiq

Nå er vi her igjen – De samme arrogante ansiktene lyser mot oss på TV, med den relativt snodige engelske aksenten som man ofte finner blant Israelske høytstående embedsmenn.

Regjeringen og våre politiske partier fordømmer, de krever svar og de krever at barrikaden skal opphøre.

- Har vi hørt det før? Mhmmmmm….

For, vi fordømmer Israel – og de svarer:
“Vi er vant til å bli fordømt, men vi vil gjerne takke alle som fortsatt tror på oss, og vår kamp mot disse ufyselige terroristene på Gaza” – med andre ord, det har blitt en vanesak for Israel å svare på dette.

Vi krever svar, og Israel svarer:
…med pressenekt, radioblokade, fengsel, ydmykelse og propaganda.

Vi krever at barrikaden skal opphøre…
…Israel svarer med å fortelle hele verden, at de denne gangen skøyt og drepte 9 personer, og skadet over 100 – men neste gang så skal de virkelig slå tilbake!

Denne gangen, så skal det være annerledes – for denne gangen skal VI sette premissene!
Israel bordet disse skipene med nødhjelp for Gaza ulovlig i internasjonalt farvann, og de tok kontroll over disse skipene ved bruk av makt. De “konfiskerte” (kapret) disse skipene og førte de inn til deres respektive nasjonale havn.

Ifølge alle internasjonale lover som gjelder til sjøs, så er dette piratvirksomhet. Det er røveri, barbari og strengt ulovlig. I disse tilfellene av sjørøveri så er det lov å yte motstand, slik som demonstrantene ombord gjorde – Jeg sier ikke det er riktig, og jeg sier ikke det var smart – men ifølge internasjonal sjølov, så er det lov å motsette seg bording av fremmede – som har intensjonen å kapre skipet.

- Når slik piratvirksomhet som dette skjer i Adensbukta, av Somaliske pirater som går inn i rollen som Robin Hood, og tar fra de kapitalistiske svinene som dumper radioaktivt avfall i fiskevannet deres – Så sender vi ned marinen, med et av våre flaggskip, til å beskytte lasteskipene.

- Nå som det har skjedd av Israelere som trer inn i rollen som Sheriffen av Nottingham, og regelrett slakter ned mennesker som har lagt hjertet og sjelen sin i å samle inn penger og utstyr til et krigsherjet land, et land som sårt trenger remedier som medisiner, rullestoler, rent vann og anlegg til å renske vann. For deretter å nekte de fattige, og gi til seg selv.

Da er det virkelig på tide å vise at vi i Norge, med vår regjering og politiske makt, sender ned det samme krigsskipet, akkompagnert av flere av det som kan kalle marinens stolthet. Sammen med andre internasjonale land som har forpliktet seg igjennom FN til å følge konvensjonene som er bestemt for oss.

For å sørge for at de neste skipene med nødhjelp til Gaza – når frem uten problemer, og om Israel ønsker krig, så har de en gyllen mulighet til å prøve å stoppe en flåte bestående av en internasjonal marine bestående av land tilknyttet FN.

Ja, og for hver gang jeg er tålmodig. Så dør mine brødre og søstre i Gaza. En av mine aller beste brødre, Nidal Hejazi – Visste jeg ikke om var død eller levende i nesten 2 dager. Er du klar over hvor smertefullt det er?

Det er lett å være tålmodig, men det er ikke like lett, når du ser at dine kamerater faller rundt deg. Det er ikke lett å se sine kamerater dø, når du samtidig ser at ingen bryr seg.

Vet du? Jeg trenger ikke en klapp på skuldra, og jeg trenger ikke å høre “Det går bra, Yousef” – For, det går ikke bra!

Barna i Gaza, har ingen barndom. Fra man er 6 år, så lever man et liv som en voksen mann ville gjort i Norge. Bare ennå litt verre.

Vet du, jeg har vært tålmodig, og jeg har gitt dem en sjanse, men når jeg ser de arrogante uttalelsene, når jeg ser hvor lite Israel faktisk bryr seg om mennesker – Da er det ikke så lett å bare si til meg selv. “Hold ut, vær tålmodig – det går nok over!”

Hadde du sagt det samme, dersom familien din var der nede? Og det var skuddløsninger hver dag, og du visste ikke om huset ditt ville stå der fortsatt når du kom hjem fra jobb, eller om det var jevnet til jorden av en eller annen Israelsk bulldoser?

Det er lett å være tålmodig, når man kommer fra potetlandet Norge, vi har jo ikke så mye annet å gjøre enn å være tålmodig. I Norge så tar ikke tålmodigheten livet av oss, det gjør den i Gaza.

Man er ikke tålmodig når man ikke har mat, man er ikke tålmodig når man har varmt skittent vann som drikkevann. Man er ikke tålmodig, når Israel mener de sulter deg ut, sliter deg ut fysisk og psykisk – For å forsvare at dem selv sprader rundt i La Coste klær, og har som eneste land i midtøsten, en økonomisk vekst.

Vet du? Jeg er ganske lei av å være tålmodig. Jeg er ganske lei av å se ingenting skje. Jeg er ganske lei av folk som sitter å ser på, ser folk bli drept, se folk bli utsultet. Så drar de på S.A.T.S – og etter treningsøkten så har de glemt all lidelsen de så for maks 30 min siden. Vet du hva? De vil syte og klage over at musklene gjør vondt.

Livet er annerledes for de som dør, mens enkelte andre velger å være tålmodige, fordi de er for redde til å ta et standpunkt, for usikre på seg selv til å velge side. Som tror alt kan løses av arrogante smørhovne apekatter i dress. Vet du? Denne kampen er ikke diplomatisk, den er ikke grunnet i dialog.

Den er rett og slett pågående fordi Israel blir gitt lov internasjonalt. USA er nøkkelen, og så lenge de lukker øynene for all urett som skjer i verden. Så kan vi være tålmodige til vi dør. Ingenting vil være forandret. Jeg vil ikke dø forgjeves, og derfor så vil jeg heller kjempe for noe rett, enn å lulle meg selv i søvn med tanke på at tålmodigheten vil seire.

Jeg er lei, og tålmodigheten har tatt slutt!

Vær så snill, alle mine brødre og søstre, venner og bekjente. Kan dere vær så snill å dele dette notatet? Jeg vil at alle skal vite hvor urettferdig dette er, og måtte rettsferdighet skje fyllest, og måtte Gaza bli fri.

Jeg er utrolig stolt av å ha en bror som Nidal Hejazi – Mens alle andre sitter stille, så går du sammen med over 800 andre, i en aksjon som dere vet kommer til å ende som den gjorde. Måtte ditt engasjement engasjere flere til å stå opp mot Israel, stå opp mot blokaden og måtte ditt engasjement og mot spre seg som ild i tørt gress blant oss andre!

Min bønn går til de som ofret sitt liv for dette prosjektet, måtte Allah (SWT) være fornøyd med dere, og måtte jeg insha’Allah få gleden av å møte dere i Paradis en dag.

BOIKOTT ISRAEL, FRITT PALESTINA!

Det var en gang, for ikke så veldig lenge siden, en liten forvirret jente, som sto midt oppe i en identitetskrise av galaktiske dimensjoner, navnet var Fatima Askeladden, hun var halvt potet og halvt kebab.

Familien var bygget opp ganske tradisjonelt, en far som heter Muhammed og en mor som heter Fatima, i tillegg til dette hadde Fatima to brødre. Ali og Ahmed.

Fatima var den yngste av de tre, og det gikk tydelig frem i familiehierarkiet, for hun fikk aldri noe å si i familien. Enten var det Ali som hadde fått gode karakterer på skolen, eller så var det Ahmed som hadde funnet seg kjæreste nummer tre, på en gang altså…

Den yngste av de tre var annerledes, hun interesserte seg ikke for skolen, ei heller for det å ha en kjæreste, det er noe spesielt for henne, ikke noe man bare kan bruke og kaste.

Fatima ville se verden, for det var ikke nok for henne å lese om Skapelsen i Koranen, det var ikke nok for henne å vise sin religion ved å gå med sjal – hun var utrolig stolt over religionen sin, men allikevel så mente hun at Islam var noe mye større. Mye større enn hva som kan bli skrevet i en bok, mye større enn hva en Imam kan fortelle.

Familien hennes delte ikke det samme synspunktet, for hun skulle gå på Koranskole, memorere hele boken, og etter det, skulle hun finne seg en mann med perfekt familie – det hadde alle kusinene gjort, og familien i generasjoner.

Dette fikk Fatima til å tenke, er det virkelig slik at kvinner har en forutbestemt fremtid, er det virkelig slik at det står noe sted, om at selvstendighet og fremtidsutsikter ikke skal gjelde for jenter?

Hun tenkte, hvorfor er det slik, at brødrene hennes kan ødelegge livet til andre jenter, uten at det får konsekvenser, men dersom hun bryter det kulturelle koneparagimet så blir det ramaskrik…

Dette lot hun ikke gå upåaktet hen i familien, hun var litt av en rebell og til slutt så fikk hun klaget seg til en reise, men på en betingelse – at brødrene hennes skulle være med.

Reisen startet en varm juli dag, og brødrene var fast bestemt på å gjøre livet surt for Fatima, hun hadde tvunget dem til å være med henne, og det skulle hun få svi for – Fatima på sin side, var fast bestemt på at brødrene skulle lære noe på turen, at livet var mer enn Rock’n'Roll – at Islam var noe ekte og at de måtte lære seg å se forbi sjal og familietradisjoner.

De ankom Oslo S med tog – først ut av toget kom Ali, og raskt fulgte Ahmed – Fatima så dette som en mulighet til å få gjort en god gjerning, og hun så en gammel dame som slet med å få ned kofferten fra bagasjehylla – hun tilbydde seg å hjelpe til – Den gamle damen sitt ansikt lyste opp i glede, og  de endte opp på en kafé sammen, der hun energisk fortalte om sin barndom, og hennes mål med turen i Oslo,

Denne gamle damen var ikke en hvilken som helst gammel dame, hun var en kristen misjonær av rang! Hun hadde vært i Kongo, Uganda og Sør Afrika – Hun hadde bygget sykehus, pleiehjem og skoler til muslimske barn, med sine egne hender!

- Dette fikk både Ahmed og Ali til å sperre opp øynene, der de så en gammel og skrøpelig dame i en rulator, så fantes det egentlig en skikkelig helt på innsiden!

Videre så fortalte damen til Fatima, at hun var på vei til Fattighuset i Oslo, der skulle hun donere 250.000 kroner som hun hadde liggende i kofferten som Fatima hadde hjulpet henne med å få ned fra hyllen på toget tidligere – Det var hele hennes pensjon.

- Igjen så sperret Ahmed og Ali opp øynene, de hadde aldri før sett så mye penger, og de kunne ikke forstå at noe menneske ville gi bort så mye penger. De kunne fått en strøken BMW for de penga der!

De fulgte damen bort til Fattighuset, og vel fremme så møtte Fatima en annen bror, han skvatt til da han så Ahmed og Ali, han var nemlig tidligere sprøytenarkoman, og vant til at hans brødre i Islam trakk seg unna, holdt avstand og fordømte han.

Fatima var fast bestemt på å høre hans historie, tross i krass kritikk fra både Ahmed og Ali,

Og etter å ha hørt på hans historie, om hvordan det var å stå helt alene i verden, bli forlatt av familien, bli ignorert og mobbet av sine brødre og søstre – og hvor heldig han hadde vært som hadde møtt på noen generøse og fantastiske mennesker som hadde gitt han viktigere verdier enn dop og alkohol i livet – Så hadde han klart å komme seg tilbake til samfunnet igjen.

- Så hadde både Ahmed og Ali flere spørsmål enn svar, for er det ikke slik at alle kan be om tilgivelse til Allah (SWT)? Og er det ikke slik at Allah (SWT) tilgir de som har riktig intensjon i hjertet, og som virkelig mener det. Hvordan kan da familie, brødre, søstre, venner og bekjente bare fryse han ut? Der han sto alene, og der han alltid bare trengte en hånd og holde i, så hadde han fått en kald skulder, en rygg å se forsvinne i det fjerne.

Etter å hørt på denne historien, så ble Fatima helt overbevist. Islam er mye større enn det som står skrevet i Koranen, og Islam er mye større enn hva som kan bli fortalt igjennom Hadith og Sunnah – For Islam er alt rundt oss. Skapelsen er dynamisk, og ikke statisk. Alt forandrer seg, og alt kan forandre seg under våre hender!

Før Fatima forlot Fattighuset, så møtte hun en bror som var akkurat som henne, han hadde samme tanker og samme idealer – Hans navn var Yousef, og hun hadde lest om han, både i media og på Facebook. De var nemlig Facebook-venner, men hun hadde aldri trodd hun skulle møte han.

Når Ahmed og Ali, så Yousef – Så hadde de fått nok av Fatima sin skinnhellighet. De hadde møtt alkoholikere, narkomane og fått respekt for en kvinnelig kristen misjonær – Aldri i verden om de skal forstå en “liberal” muslim, som vil fjerne fordommer som de begge selv hadde innsett at de var proppfulle av, og som de begge hadde forstått at ikke hadde noe med Islam å gjøre – ved hjelp av punk!

De syntes også at det var hyklerisk av han, og late som han var frontperson for alle muslimer – Når han selv hadde tatt seg friheten til å bli en av dem!

Fatima var derimot av en annen oppfatning – hun hadde innsett at Islam er mye større enn hva som står skrevet i bøkene, og Islam handler om å hjelpe mennesker, ikke bare dømme dem. Det er lett å dømme en narkoman, og det er lett å si til en fattig person at det bare er å gre håret, kjøpe seg en dress og voila – så kan man søke jobb! – Men, ved å forstå problemet og menneskene i praksis, så forsto man også at det ikke var så lett!

Fatima hadde hørt mye, men visste lite om hvordan denne mannen var som person, så etter å ha pratet med han, og han fortalte om hvordan han så på Islam. Så var hun overbevist, dette var mannen hun skulle dele livet sitt med.

- Islam handler ikke om å fordømme andre mennesker, men å hjelpe dem. Her i Dunya er vi alle dømt, og alle er i et fengsel. Skal vi hjelpe andre å komme ut av det, eller minne dem på at de er der for alltid, og at de skal ende opp i helvete?

- Islam er større enn hva våre lærebøker forteller oss. Koranen (Den hellige Koranen) er vår regelbok, Hadith (Fortellinger om Profeten Muhammed (SAW)) er vår rettesnor og Sunnah (Væremåten til Profeten Muhammed (SAW)) er vårt moralske kompass.

- Livet vårt står ikke fortalt i verken Koranen, Hadith eller Sunnah – for livet vårt, er en historie vi skriver selv. Det å være muslim, det handler om mer enn å være perfekt, det handler om mer å kreve av andre at de skal være perfekte.

- Det å være en muslim, handler om å være rettsferdig, åpen og tolerant. Vi skal vise andre at Islam er det rette, ikke dømme dem for deres mangel på kunnskap. Alle kan gjøre feil, det er menneskelig. Vi skal hjelpe mennesker med å gjøre rett, ikke minne dem på hvor håpløse de er, og at de kommer til å leve et evig liv i helvete.

- Vi skal svare ondskap med godhet – Vi må huske at det ikke er personen som er ond, men handlingene som blir gjort. Alle mennesker har mulighet til å være både gode og onde. Vi skal ikke fordømme mennesker, men handlingene de gjør. Så skal vi forsøke å rette på disse, og endre på disse. Om vi fordømmer mennesker, så gir vi oss selv en egenskap som er kun tilegnet Allah (SWT)

Håper denne historien kan være noe å tenke på, for en kvinnes fremtid er ikke skrevet ved fødselen, og en manns handlinger får konsekvenser, selv om vi later som det ikke er slik.

Vis rettsferdighet, vis nestekjærlighet og lær av andre – for vi har mye å lære av andre mennesker, uansett hvor de tilhører eller hvordan de velger å leve livet sitt.

Oliver Twist,

Historien om den var skrevet i 2010,

Dette er historien om en liten gutt, som så verden for hva den var, utenfor den rosa A4-bobla. Dette er historien om gutten som har opplevd mer i sin barndom enn mange voksne menn har gjort i hele livet sitt.

Det var lang kø utenfor fattighuset, det var en kald desember formiddag, og mens de fleste gledet seg til julaften, og var opptatt med å åpne en ny luke i kalenderen som representerte nedtellingen til dagen som julenissen skulle komme – Så sto denne lille gutten og holdt moren sin i hånden, de skulle hente denne ukens mat kuponger. Disse fungerer omtrent som penger, du går i butikken, og leverer dem og får mat tilbake.

Alle som gikk forbi den stusslige køen med fattige mennesker, viste hvilken skjebne de alle delte. De var lavest på rangstigen i samfunnet. De stemmeløse, de meningsløse, de tannløse, de ryggløse og de late.

Mamma sto der rak i ryggen, med hevet hode. Hun var stolt av livet sitt, for hun klarte å ta vare på meg, på tross av at livet var vanskelig. Det var et labert år for firmaet til pappa, han var snekker og det var nedgangsperioder, og firmaet var på konkursens rand. Håpløsheten var lukten og følelsene som svirret i luften, den evige nedverdigelsen og den evige kampen mot seg selv.

Det å oppleve hvordan det er å virkelig være liten i samfunnet, det er en lærdom som er verdt å ta med seg i livet, ihvertfall når man blir stor, idag er denne gutten blitt voksen – Han har blitt voksen både i sinn, størrelse og på papiret.

Det å kjempe for rettsferdighet, det er noe som aldri blir godt betalt. Det er en skitten jobb, som så alt for sjeldent bærer frukter, og som alltid sørger for at man blir skitten på hendene. Det å kjempe, er i seg selv noe svært uortodoks i et samfunn som er vant med å bare få, som er vant med å få sydd puter under armene. Det å kjempe, det er en følelse som er få forunt.

Det å stå alene, i en kamp som så mange kjemper imot deg, det å stå alene, i en sak som du vet er riktig, men som alle andre vil bevise deg feil.  Det å stå alene, når alt rundt deg er fylt av mørket, det er aldri noe lett. Livet er en stor test, og den stanser ikke før livet er slutt. Hele livet, så skal vi kjempe for vår egen rettsferdighet, og vi skal kjempe for andre.

Jeg har aldri blitt forstått, og noen ganger så syntes jeg at det er like greit, for om folk forsto meg, så ville knivene blitt kastet, hjertet ville blitt punktert, og når man står i mørket, helt alene – Da er det bare en ting som holder deg i livet, og det er hjertet ditt. Tålmodighet er en dyd, men noen ganger så kan en dyd bli til en kreftsvulst, og noen ganger så kan tålmodigheten ta livet av deg.

Fattigdom er ikke en dyd, det er en kreftsvulst, men den har en kur, og kuren er ikke penger. En fattig trenger ikke rikdom, for rikdom er en sykdom. En fattig trenger ikke penger – en fattig trenger lønn for strevet. Strevet med å være utenfor samfunnet, strevet for å ikke høre hjemme, strevet med å være nedverdiget og strevet med å være utenfor.

Vi alle kan gi denne lønningen. Alt vi trenger å gjøre er å vise at vi bryr oss, at vi ser dem, at de har sin plass i samfunnet. Det koster ikke ei krone, å ofre et menneske en tanke, en bønn eller gi et lite lys, som kan lyse opp i mørket.

Det er lett å heve seg over noen, og det er lett å bli hovmodig, men er det ikke også lett å være et menneske? Det er ikke synd på de fattige, og det er ikke synd på noen mennesker. For, dersom det skal være synd på noen, så må vi først heve oss over dem. Vi kan anerkjenne en lidelse, men da har vi misforstått – Det er ikke noen lidelse å være fattig.

Jeg vil heller være fattig enn rik – Hvorfor?

Fattigdom er ikke en sykdom, det er ikke en tilstand, det er en livsstil. Det å være fattig, kan like så godt bety å være takknemlig for hva man har. Det å være fattig med penger, kan bety at man er rik på sine venner, og rik på sine erfaringer.

Mens når man er rik, så kan man ikke anerkjenne glede, man kan ikke anerkjenne glede for det man har, for en som er rik vil bare bli rikere. Rikdom er arroganse, hovmod og makt. En makt som man har krevd, på bekostning av andre mennesker.

Jeg trives blant de svake i samfunnet, jeg trives blant de som har falt på utsiden. De vet så mye om livet, de vet alt om livet som vi heldige og “anstendige” middelklasse mennesker aldri har fått oppleve.

Lærdom og kunnskap, det kan vi ta fra ethvert menneske, og ved å være fattig, og ved å være blant de svake i samfunnet. Så har man fortsatt kunnskap, og livserfaring – mer enn de fleste.

Jeg skal ikke hjelpe noen, jeg skal ikke heve meg over noen – jeg skal ikke syntes synd på noen.

Jeg skal vise at som et menneske, så skal vi være glad i alle, på tross av hvor på rangstigen de befinner seg, på tross av hvilken samfunnsklasse de tilhører. Vi er alle mennesker, og vi alle trenger en skulder å lene oss på, et bryst vi kan åpne oss til – og vi alle trenger hjerter som slår for oss.

Vi trenger alle å bli sett – for den vi er – ikke hvilken klasse vi tilhører – ikke for størrelsen på bankkontoen. Vi trenger å bli sett som noe suverent, noe fantastisk, noe eget og noe stort.

Sørg for at Oliver Twist – i 2010 – Blir mer en en skorsteinskygge i London.

I 2010 – så burde man ikke behøve å ta fra de rike – for de rike burde gi frivillig.

Hjelp fattighuset denne sommeren ved frivillig arbeid: http://www.facebook.com/event.php?eid=124536557571831&ref=ts

eller ved å donere direkte: http://www.fattighusetoslo.no/du-kan-bidra/